Må evalueringsmodellen fastsettes før tilbudsfristens utløp? Klagenemndas sak 2017/21

I klagenemndas sak 2017/21 (99x) kommer klagenemnda med uttalelser knyttet til hvilken informasjon som må være gitt i konkurransegrunnlaget ift. hvordan evalueringen vil bli gjennomført. Klagenemndas sak føyer seg inn i rekken av saker fra klagenemnda og EU-domstolen som foretar en innskjerping av hva det må opplyses om i konkurransegrunnlaget om hvordan tilbudene vil bli evaluert.

 

Det rettslige bakteppe til klagenemndas avgjørelse

EU-domstolen har i sak C-331/04 utledet EU-domstolen betingelsene for å kunne fastsette vekten av underkriterier etter tilbudsfristens utløp. Dette kan bare skje dersom «en sådan beslutning

  • ikke ændrer kriterierne for tildelingen af kontrakten, således som disse er fastlagt i udbudsbetingelserne eller i udbudsbekendtgørelsen
  • ikke indeholder forhold, som, hvis de havde været kendt på tidspunktet for forberedelsen af buddene, kunne have haft indflydelse på denne forberedelse
  • ikke blev vedtaget under hensyntagen til forhold, som kan virke diskriminerende over for en af de bydende.»

I klagenemnda stornemndsavgjørelse i sak 2014/95 premiss 44 ble det lagt til grunn at den samme testen gjelder for oppdragsgivers valg av evalueringsmetode etter tilbudsfristen. Nemnda presiserte at testen er nært forbundet med spørsmålet om hvilken informasjon tilbyderne har krav på ved utarbeidelsen av tilbudene og at oppdragsgivere ikke kan konkretisere tildelingskriteriet på en måte som kunne hatt betydning for tilbudsutformingen, jf. premiss 37.

Spørsmålet om adgangen til å fastsette evalueringsmetode etter at tilbudene er åpnet, er også behandlet av EU-domstolen i sak C-6/15. Utgangspunktet domstolen tar er at det ikke er krav om at evalueringsmetode må angis på forhånd. Dette er i midlertid et utgangspunkt med store begrensninger. EU-domstolen uttaler nemlig:

«I overensstemmelse med de i artikel 2 i direktiv 2004/18 fastsatte principper for indgåelse af offentlige kontrakter og for at undgå enhver risiko for favorisering kan den bedømmelsesmetode, som den ordregivende myndighed anvender med henblik på at vurdere og konkret klassificere tilbuddene, i princippet ikke fastsættes efter den ordregivende myndigheds åbning af tilbuddene. I det tilfælde, hvor fastsættelsen af denne metode af påviste grunde ikke er mulig inden denne åbning, kan det, som den belgiske regering har anført, ikke foreholdes den ordregivende myndighed, at den først fastsatte metoden efter, at den selv eller bedømmelsesudvalget fik kendskab til indholdet af tilbuddene.», jf. premiss (31)

EU-domstolens praksis viser dermed at det er store begrensninger på å utdype innholdet i et tildelingskriterium etter tilbudsfristen. Dette kan bare skje i den grad det er i samsvar med informasjonen som ble gitt leverandørene på forhånd. Når det gjelder adgangen til å fastsette evalueringsmetoden etter tilbudsåpning er dette ytterligere begrenset til tilfeller hvor det av «påviste grunde» ikke er mulig å fastsette evalueringsmetoden på forhånd.

 

Plikt til å forholde seg til konkurransegrunnlagets opplysninger om hvordan tilbudet skal evalueres

Det følger av kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet at oppdragsgiver må evaluere tilbudene på den måten som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Spørsmålet klagenemnda først tar stilling til i sak 2017/21 (99x) er hvorvidt oppdragsgiver har evaluert tildelingskriteriet «Pris/kostnad» i henhold til opplysningene som er gitt om tildelingskriteriet i tilbudet.

Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at tildelingskriteriet «Pris/kostnad» var inndelt i to underkriterier; «etablering og fastpris drift» og «Variable kostnader». Under variable kostnader stod det følgende:

«Her gis poeng etter variable kostnader. I dette inngår timepriser på tilleggstjenester, andre enhetspriser og prisavslag ved ikke oppnådd tjenestenivå.»

Partene var enige i saken om at den første tildelingen var basert på en feil forståelse av tildelingskriteriet «Variable kostnader» ved at «andre enhetspriser» ikke var tatt med under evalueringen av dette kriteriet og ved at prisavslag ved ikke oppnådd tjenestenivå var gitt en uventet høy betydning. Oppdragsgiver omgjorde også derfor den første tildelingen.

 

Adgangen til å endre evalueringsmodellen etter tilbudsfristens utløp

Oppdragsgiver gjennomførte deretter en ny tildelingsevaluering med den hensikt å rette opp i de forholdene som gjorde den første evalueringen ulovlig. Den endrede måten å evaluere tilbudene på ble fastsatt etter åpningen av tilbudene.

Klagenemnda påpeker at det etter omstendighetene bør være en viss adgang til å gjøre endringer av både en på forhånd fastsatt modell, og å endre modell etter tildeling av kontrakten i forbindelse med retting etter anskaffelseforskriften 2006 § 22-3 nr. 5. Måten oppdragsgiver hadde rettet på, medførte imidlertid at det ble fastsatt en helt annen måte å evaluere prisen på etter at kontrakten var tildelt. Den nye evalueringen var heller ikke i henhold til opplysningene gitt i konkurransegrunnlaget da underkriteriene til tildelingskriteriet «Pris/kostnad» ikke var poengsatt hver for seg, noe som fremgikk av konkurransegrunnlaget at skulle bli gjort. Det forelå derfor ingen lovlig retting av den feilen som var begått.

Klagenemnda påpekte deretter at det var vanskelig å se at feilen kunne rettes. Tildelingskriteriet «Pris/kostnad» med tilhørende underkriterier var utformet på en måte som forutsatte at tildelingskriteriet ble konkretisert ved evalueringen da det var gitt mangelfulle opplysninger om hvordan tilbudene skulle evalueres. Oppdragsgiver måtte foreta en rekke valg med hensyn til hvordan tilbudene skulle evalueres etter å ha fått kjennskap til innholdet i tilbudene. Det var da ikke mulig å rette feilene ved den opprinnelige evalueringsmodellen på en måte som ivaretok prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet. Konkurransen måtte derfor avlyses.

 

- Mai 2017 -