Arkitektens bruk av Norsk Standard

Ved inngåelse av kontrakter er det ofte hensiktsmessig å benytte standardavtaler. Standardavtalene kan gjøre kontraktsinngåelsen sikrere, enklere og kontraktsdokumentene mindre omfangsrike. Mange standardavtaler kan være forholdsvis formalistiske, og bør derfor benyttes med varsomhet. I det videre vil det redegjøres for de ulike standardavtalene som kan være aktuelle ved inngåelse av arkitekt- og prosjekteringsoppdrag.
  1. Hva er Norsk Standard?

Standard Norge er en organisasjon som har ansvar for standardiseringsoppgaver innenfor de fleste områder i samfunnet. Organisasjonen utgir blant annet standard kontrakter og tekniske beskrivelser. De ulike standardene benevnes Norsk Standard (NS) og et firesifret tall. Avtalene er som regel utarbeidet av komitéer bestående av aktører fra oppdragstaker- og oppdragsgiversiden, slik at avtalene skal være balansert mellom partenes interesser.

Standardavtale kan kjøpes på www.standard.no.

  1. Fire ulike standarder for konsulentoppdrag

Det finnes fire ulike standardavtaler for konsulentoppdrag innenfor bygg- og anleggsbransjen:

  • NS 3403 – Alminnelige kontraktsbestemmelser om arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgivning.
  • NS 8401 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag.
  • NS 8402 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid.
  • NS 8403 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag.

NS 3403 er en gammel standard som ble trukket tilbake i 1997. Standarden er nå «avløst» av NS 8401, NS 8402 og NS 8403. Avtalefriheten gjør at kontraktspartene kan velge å benytte den gamle standarden, men den er svært lite i bruk i dag. Det anbefales ikke å benytte denne standarden.

 

NS 8403 har mange likhetstrekk med NS 8401 og NS 8402, men gjelder byggeledelse og vil ikke være aktuell å benytte ved arkitektoppdrag.

 

  1. Hvilken standard bør arkitekten benytte?

 

Standardene som er aktuelle å benytte for arkitektoppdrag er NS 8401 og NS 8402. Begge standardene ble revidert i 2007 og 2010. Revisjonene innebar endringer av forsikringsbestemmelsene og erstatningsbegrensningene. Ettersom det foreligger flere versjoner av standardene, er det viktig å være bevisst på hvilken versjon som skal benyttes. Uten at partene har nærmere angivelse av hvilken versjon som er avtalt, vil 2010 versjonen legges til grunn i avtaleforholdet. 2010-versjonene er benevnt henholdsvis NS 8401:2010 og NS 8402:2010.

 

De to standardene har svært mange likhetstrekk. Anvendelsesområdet for de to standardene er imidlertid ulikt.

 

Det skal understrekes at til tross for tittelen på de to standardene, kan partene velge mellom de to standardene uavhengig av om det er tale om et prosjekteringsoppdrag eller et annet rådgivningsoppdrag. Partene kan også velge mellom de to standardene uavhengig av om oppdraget skal honoreres etter fastpris eller etter medgått tid (regningsarbeid).

 

Den klare anbefaling er imidlertid at partene har et bevisst forhold til hvilken standard som benyttes, og velger standard ut i fra oppdragets art og honoreringsform.

 

  1. NS 8401:2010 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag

 

Denne standarden er ment å skulle benyttes for prosjekteringsoppdrag der rammene for oppdraget er fastlagt på forhånd. Prosjekteringen vil normalt bestå i å utarbeide beskrivelser, tegninger og beregninger. For slike oppdrag vil det ofte være mulig å prissette oppdraget til en fastpris. Standarden inneholder derfor flere bestemmelser som er nødvendige i fastpriskontrakter. Oppdraget utføres imidlertid etter medgått tid («på regning»), dersom partene ikke har avtalt fastpris.

 

Standarden bør altså benyttes for oppdrag der det er spesifisert forholdsvis nøyaktig hva oppdraget går ut på og partene har avtalt en fastpris.

 

  1. NS 8402:2010 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid

 

NS 8402:2010 er ment å skulle benyttes i avtaleforhold der omfanget av og arten av arbeidet som skal utføres er mer uvisst. I slike tilfeller vil det være mindre naturlig at partene avtaler fastpris for oppdraget.

For arkitekten vil standarden ofte være aktuell der oppdraget går ut på utarbeidelse av forprosjekt og skisser eller reguleringsarbeid, uten at det foreligger nærmere beskrivelse av oppdraget.

 

  1. Må arkitekten benytte Norsk Standard?

Partene står selvsagt fritt til å velge å ikke benytte NS 8401 eller NS 8402. Har man liten kjennskap til standardenes regler, vil det ofte være hensiktsmessig å ikke benytte disse. Dette fordi Norsk Standard blant annet inneholder en rekke varslingsbestemmelser med strenge konsekvenser ved oversittelse av varslingsfristene. Krav på blant annet tilleggsbetaling, erstatning og fristforlengelse kan gå tapt, dersom fristene oversittes. Tapt krav på tilleggsvederlag kan i enkelte prosjekter utgjøre forskjellen på et økonomisk lønnsomt prosjekt og et prosjekt med røde tall.

Arkitekter som har lite fokus på standardens formaliteter, men som opptrer serviceinnstilt og med hovedfokus på produksjon, vil fort kunne få seg en negativ overraskelse dersom kontraktsmotparten forholder seg formalistisk til standarden.

NS 8401 og NS 8402 er imidlertid grundig bearbeidet og balansert mellom partenes ulike interesser. Ved å bruke en standardavtale får partene også klargjort hvilke regler som skal gjelde. Vår anbefaling er at arkitekten setter seg grundig inn i standardens regelverk og benytter den standarden som passer til det aktuelle prosjektet.

Hevingsbestemmelsene i kontrakten sier at overtagelse skal anses å ha funnet sted ved registreringsforretningen. Overtakelse har som nevnt den virkning at det skal sendes sluttoppstilling og sluttfaktura til byggherren etter de vanlige sluttoppgjørsreglene.

 

 

Retten bemerket også at hensynene bak preklusjonsreglene i sluttoppgjøret, behovet for avslutning og avklaring, også gjør seg gjeldende ved et hevingsoppgjør.

 

Etter å ha slått fast at fristene og preklusjonsreglene ved ordinære sluttoppgjør også gjaldt ved heving, kom retten til at entreprenøren hadde tapt sine krav som følge av at sluttoppgjørsfristene var oversittet.

 

Dommen viser viktigheten av at entreprenører er klar over hvilke frister man må forholde seg til for at krav ikke skal prekluderes, ikke bare ved vanlige sluttoppgjør, men også ved hevingsoppgjøret.

- 2013 -