Avtaler mellom selskap og aksjonær

Etter aksje- og allmennaksjeloven (aksjelovene) er styret tillagt kompetansen til å inngå avtaler på selskapets vegne. Dette gjelder imidlertid ikke avtaler som omfattes av aksjelovenes § 3-8. Avtaler som omfattes av disse reglene må behandles på og godkjennes av generalforsamlingen. Gjør de ikke det, er de ikke bindende og de avtalte ytelsene må tilbakeføres.

Aksjelovenes § 3-8 er såkalte kapitalbeskyttelsesregler. Siktemålet er å hindre avtaler som kan være til skade for selskapets kreditorer og andre aksjonærer.

 

Tema for artikkelen er hvilke avtaler som må godkjennes av generalforsamlingen, praktiske unntak fra reglene og hvilke saksbehandlingskrav som gjelder. 

 

Hvilke avtaler må styret forelegge generalforsamlingen for godkjennelse etter aksjelovene § 3-8? 

 

Avtalens karakter 

Regelen gjelder alle slags avtaler som selskapet inngår med de avtaleparter som bestemmelsen nevner og som har en verdi som overstiger lovens krav. Regelen gjelder altså uavhengig av om selskapet er kjøper eller selger, långiver eller låntaker mv. etter avtalen, og bestemmelsen er ikke begrenset til avtaler der vederlaget er penger. Det kan for eksempel være en byttehandel hvor det er misforhold mellom ytelsene.

 

Eksempler på avtaler som omfattes av bestemmelsen er kjøp og salg av fast eiendom eller aksjer, avtaler om konsulentbistand, leieavtaler, låneavtaler og arbeidsavtaler.  

 

Krav til vederlagets størrelse 

For aksjeselskaper gjelder regelen bare når selskapets ytelse utgjør mer enn 10 % av aksjekapitalen og mer enn 50 000 kroner. I allmennaksjeselskaper gjelder regelen avtaler hvor selskapets ytelse utgjør mer enn 5 % av aksjekapitalen. 

 

Hvorvidt selskapets ytelse er av en slik verdi som aksjelovene bestemmer, må avgjøres konkret for hver enkelt avtale og for hver enkelt avtalepart. 

 

Selskapets avtalepart 

Reglene gjelder videre for avtaler mellom selskapets og dets nærstående. 

 

Med nærstående menes det for det første selskapets aksjonærer, uavhengig av om vedkommende er en fysisk eller juridisk person og uavhengig av antallet aksjer vedkommende eier. 

 

Videre gjelder regelen for avtaler som inngås med en nærstående til aksjonæren. Dette omfatter for eksempel aksjonærens ektefelle eller barn, men også selskap aksjonæren har bestemmende innflytelse over. Regelen kommer også til anvendelse dersom selskapet inngår avtale med et firma som er eid av ektefellen til en aksjonær, eller et selskap som er eid av aksjonærens barn, far eller søsken mv.

 

Dessuten omfattes selskapets avtaler med styremedlemmer og daglig leder, og avtaler som inngås med fullmektig eller stråmenn som handler på vegne av en aksjonær, en aksjonærs morselskap, et styremedlem eller daglig leder. 

 

Særlig om konsernforhold  

Ettersom saksbehandlingsregelen gjelder avtaler selskapet inngår med sine aksjonærer, omfatter den også avtaler datterselskapet inngår med sitt morselskap. 

 

Bestemmelsen gjelder også avtaler med en aksjeeiers morselskap. Dermed gjelder saksbehandlingsregelen for avtaler selskapet inngår med «bestemor» i konsernet. Dette gjelder uavhengig av hvor mange ledd det er mellom datterselskapet og avtaleparten, og om morselskapet er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Videre omfattes avtaler med «søsterselskapet» i konsernet. Avtaler med mor- eller søsterselskap gjelder uavhengig av om disse er hjemmehørende i Norge eller utlandet.

 

Unntak for vanlige forretningsavtaler 

Aksjelovene § 3-8 gjelder ikke for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet. Vanlige eller ordinære forretningsavtaler er altså unntatt fra reglene.

 

At avtalen må inngå som ledd i selskapets vanlige virksomhet innebærer at den må være i samsvar med den faktiske virksomheten til selskapet og at den er inngått med priser og vilkår som er vanlige for slike avtaler.

 

Styrets plikter

Det er styrets plikt å vurdere hvorvidt en avtale er omfattet av aksjelovenes § 3-8. 

Dersom den konkrete avtalen er omfattet av regelen i § 3-8 må styret utarbeide en redegjørelse for generalforsamlingen og innkalle til generalforsamlingen. Det er derfor avgjørende at styret har rutiner for å sikre at aktuelle avtaler vurderes opp mot § 3-8. Godkjenning kan innhentes før eller etter at avtalen er inngått, men den blir uansett ikke bindende før generalforsamlingen har godkjent den.

 

Videre skal styret sørge for at det utarbeides en oversikt over den aktuelle avtalen, dette for å sikre åpenhet og kontroll. Utarbeidelsen skal vise at det er rimelig samsvar mellom ytelsene etter avtalen.