Styreansvar

Alle aksjeselskaper skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet, og det er styrets ansvar å påse at selskapet har dette. Når egenkapitalen er eller er i ferd med å bli uforsvarlig lav, oppstår det en handleplikt for styret. Det avgjørende er ikke den balanseførte egenkapitalen, men selskapets reelle egenkapital. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare behandle årsregnskapet. Styret må kontinuerlig holde et øye med selskapets reelle egenkapital. Dersom styret ikke følger denne plikten, kan det holdes ansvarlig for tap som andre har lidt som følge av selskapets dårlige økonomi.

I de senere år har det vært flere saker for norske domstoler om styreansvar, hvor det konstateres at styrets plikt til å vurdere og håndtere disse forholdene er streng.

 

Formålet med reglene i aksjelovene §§ 3-4 er å hindre at selskapets kreditorer og medkontrahenter lider tap. Derfor setter reglene grenser for hvordan selskapet kan disponere sine midler og gir styret ansvar for å følge med på driften av selskapet. Styrets handleplikt oppstår før selskapet er varig ute av stand til å betjene sine løpende forpliktelser (insolvent). Når selskapet er insolvent har styret en plikt til å begjære gjeldsforhandling eller konkurs. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs kan etter omstendighetene være straffbart.

 

Styrets plikter

Etter aksjeloven § 3-5 inntrer styrets handleplikt når det må antas at egenkapitalen er lavere enn hva som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.. Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken, innkalle til generalforsamling og gi en redegjørelse av den økonomiske situasjonen i selskapet, samt foreslå tiltak for å rette på den økonomiske situasjonen eller eventuelt foreslå selskapet oppløst.

 

At egenkapitalen skal være forsvarlig «til enhver tid» innebærer at styret kontinuerlig må følge med på kapitalsituasjonen i selskapet. Under normale omstendigheter vil det være tilstrekkelig å gjøre løpende vurderinger av økonomien i selskapet, og iverksette nærmere undersøkelser dersom det inntreffer forhold som man antar vil ha påvirkning på selskapets soliditet. Styret har ansvar for å holde seg orientert, og vil fort kunne havne i ansvar dersom det ikke har sørget for å innhente nødvendig informasjon. Det bemerkes at styrets ansvar er individuelt for det enkelte styremedlem.

 

Forsvarlighetsvurderingen

Aksjelovene oppstiller et skjønnsmessig krav til størrelsen av aksjeselskapets egenkapital og likviditet. Denne vurderingen har mye til felles med en tradisjonell verdivurdering, hvor man må vurdere verdien av virksomhetens eiendeler og egenkapital. Verdien av egenkapitalen tilsvarer grovt sett verdien av eiendelene justert for netto rentebærende gjeld og/eller netto frie likvide midler. For å vurdere hvorvidt man har tilstrekkelig sikkerhet for tap, må man normalt også gjøre en eller annen form for scenario-analyse, eller en konkret vurdering av robustheten mot aktuelle situasjoner som kan oppstå. Herunder bør man også se hen til gjeldsgraden (forholdet mellom egenkapital og gjeld), hva slags gjeld selskapet har (gjeldsstruktur), hvilken forfallsstruktur gjelden har, samt forventet fremdrift og utvikling. 

 

I vurderingen av om likviditeten er forsvarlig ser man hen til om selskaper har tilstrekkelig midler til å dekke sine løpende forpliktelser fremover i tid. Normalt bør selskapet ha midler til å dekke kjente og forventede forpliktelser de neste 12 månedene (jf. også regnskapslovens § 4-5 om fortsatt drift).

 

Negative ringvirkninger

Eksempelvis ved inngangen til et nytt kalenderår, kan man tenke seg et visst utfallsrom for selskapets likviditetssituasjon det kommende året. I noen tilfeller ender man opp med et negativt utfall, altså at man får «et dårlig år». Konsekvensen blir gjerne en svak og/eller negativ likviditetssituasjon. I praksis vil slike situasjoner ofte sammenfalle med at økonomien er i en lavkonjunktur. I en lavkonjunktur er gjerne situasjonen at markedsverdien av sikkerhetsverdier (pant) er lav, og tilgangen på lånefinansiering dårligere enn i en mer positiv konjunktursituasjon.

 

I slike dårlige år nedjusteres typisk aksjonærenes og andre investorers forventninger til selskapet. Dette bidrar igjen til å svekke investeringsviljen, som i sin tur kan virke negativt på markedsverdien av selskapets eiendeler. Et selskap med likviditetsutfordringer, spesielt dersom det ikke eksisterer noen observerbar markedsverdi for driftsmidlene, vil normalt erfare at eiendelene verdsettes svært konservativt i forbindelse med en refinansiering.

 

Styrets ansvar

Det følger av sammenhengene ovenfor at styrets oppfølging i praksis trolig bør starte med likviditetsdimensjonen. Uten tilstrekkelig tilgang på likvider ender man fort i en situasjon hvor også verdien av eiendelene blir påvirket, og konkursrisikoen vil kunne øke raskt.

 

Berngaard/Sandbek kan bistå ved vurderinger av selskapets egenkapital og likviditet, ved spørsmål om oppbudsbegjæringsplikt og ved spørsmål om styreansvar, samt i andre saker som omhandler selskapets økonomi. På spørsmål som krever finansiell og regnskapsmessig kompetanse samarbeider Berngaard/Sandbek med KWC AS, som denne artikkelen er skrevet i samarbeid med.