Krav fra byggherren direkte til underentreprenøren

Spørsmålet i saken var om byggherren kunne gjøre krav direkte mot underentreprenør for tap som hadde sin årsak i feil fra underentreprenørens side. Saken gjaldt regress mellom forsikringsselskaper. NS 3431 om totalentrepriser var del av avtalen mellom partene. Saken gjelder forståelsen av standardens punkt 43 om direktekrav. Høyesterett kom til at byggherren var avskåret fra å gjøre direktekrav gjeldende fordi hovedentreprenøren ikke var insolvent.

Sakens bakgrunn

Grev Wedels Plass 9 ANS, som byggherre, inngikk avtale med Veidekke ASA om rehabilitering av en eiendom. Veidekke var totalentreprenør, men ga Sør VVS, som underentreprenør for Veidekke, oppdrag med rørarbeidet. Det oppstod store vannskader i resten av bygget da rørene gled fra hverandre i skjøtene og store mengder vann rant fra sjette etasje og nedover i etasjene. Det er enighet mellom partene at skaden skyldtes uaktsomhet fra Sør VVS i forbindelse med rørmonteringen.


Byggherren fikk utbetalt erstatning fra sitt eget forsikringsselskap, If. I etterkant fremmet If regresskrav mot underentreprenørens forsikringsselskap, Gjensidige.

Gjensidige aksepterte ikke kravet med henvisning til at If ikke hadde adgang til å fremme krav direkte mot underentreprenør. Høyesterett kom, i likhet med de tidligere instanser, til at NS 3431 punkt 43 stengte for adgangen til å fremme krav mot underentreprenør i dette tilfellet.

 

Rettens vurdering

Etter punkt 43 kan byggherren kun rette "mangelskrav mot underentreprenør om kravet ikke kan gjennomføres mot totalentreprenøren". Det var på det rene at byggherren kunne gjennomføre et krav mot totalleverandøren i denne saken.


Spørsmålet var derimot om byggherren benyttet et "mangelskrav" totalentreprenøren har mot sin underentreprenør. I så fall ville adgangen til å fremme direktekrav være stengt. Hvis det derimot ikke er snakk om et "mangelskrav" vil direktekravet kunne hjemles i vanlige erstatningsrettslige regler om uaktsomhet.

Selv om mangelen ved arbeidet ble utbedret før overtakelse kom Høyesterett til at det var snakk om et mangelskrav. Mangelsvurderingen skal som utgangspunkt bedømmes ved overtakelse. Men retten fant det "konstruert å karakterisere totalentreprenørens krav mot underentreprenøren for noe annet enn et mangelskrav" i dette tilfellet. Det var på det rene at kontraktsarbeidet hadde feil som gjorde at arbeidet ikke var i den stand byggherren hadde krav på da vannskadene ble forårsaket av denne feilen.

Det ble videre anført fra byggherrens side at vilkåret i punkt 43 om at det må finnes mangelskrav som "totalentreprenøren har mot sine underentreprenører" ikke er oppfylt. Dette ble begrunnet med at totalentreprenøren ikke har noe mangelskrav mot underentreprenør før totalentreprenøren er krevd av byggherren.

Høyesterett fant det klart at anførselen ikke kunne føre frem. I utgangspunktet er et krav i et tidligere avtaleledd avhengig av at et krav er gjort gjeldende i et senere ledd. Men Høyesterett fant det klart at punkt 43 må forstås slik at det avgjørende er om totalentreprenøren hadde hatt et krav mot underentreprenøren , dersom byggherren hadde gjort mangelskravet gjeldende mot totalleverandøren. Det er dette hypotetiske kravet som byggherren eventuelt kan tre inn i.

 

Etter dette kom retten til at byggherrens rett til inntreden i denne saken gjaldt et 'mangelskrav totalentreprenøren har mot sine underentreprenører", og at direktekrav således var avskåret.

 

Sammendrag

Når NS 3431 er avtalt har partene valgt en avtalestruktur hvor mangelskrav primært må rettes mot egen kontraktspart. "Mangelskrav" etter NS 3431 punkt 43 omfatter også feil ved ytelsen selv om mangelen er utbedret og dermed ikke foreligger ved overtakelse.

Videre mener Høyesterett at det ikke er nødvendig at byggherren først har krevd totalentreprenøren for at vilkåret om at totalleverandøren har et krav mot underentreprenøren er oppfylt. Det er tilstrekkelig at det materielt sett foreligger et krav.

 

- Anders Mjaaland 2009 -

Skrevet av Advokatfirmaet Berngaard/Sandbek AS.