Rett til å bli navngitt

I tillegg til vern av rent økonomiske rettigheter ved kopiering mv., beskytter åndsverkloven arkitektens ideelle rettigheter – «droit moral». Spesielt retten til navngivelse kan ha stor betydning for arkitekten, idet omtale i fagblader og andre publikasjoner kan innebære viktige markedsføringsmessige fordeler.

1        Vern av opphavsmannens ideelle rettigheter

I tillegg til vern av rent økonomiske rettigheter ved kopiering mv., beskytter åndsverkloven arkitektens ideelle rettigheter – «droit moral». Spesielt retten til navngivelse kan ha stor betydning for arkitekten, idet omtale i fagblader og andre publikasjoner kan innebære viktige markedsføringsmessige fordeler. Begrunnelsen for retten til navngivelse er at opphavsmannen bør høste heder og ære ved gjengivelse av åndsverket. Selv om arkitekten kan oppnå økonomiske fordeler ved å bli navngitt, gjelder retten til navngivelse uavhengig av slike forhold.

 

2        Navngivelse skal skje i henhold til «god skikk»

Selv om byggverk etter loven fritt kan avbildes, taper ikke arkitekten av den grunn retten til å navngis «slik god skikk tilsier» ved gjengivelse av verket, jf. åndsverkloven § 3. Offentlig gjengivelse av byggverk kan etter åndsverklovens § 11 skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men uten at verkets karakter forandres eller forringes.

 

Kravet til god skikk regulerer både hvorvidt det i det enkelte tilfellet foreligger en plikt til å navngi arkitekten, og hvordan dette eventuelt skal gjøres. Både praksis på området og praktiske hensyn har betydning for tolkingen av kravet til god skikk, men med den viktige presiseringen at en dårlig skikk utviklet i praksis aldri kan betegnes som en god skikk i henhold til loven. Av praktiske hensyn vil det sjelden være aktuelt å kreve navngivelse der bygget er avbildet i bakgrunnen, eller der det ikke er selve bygget som er temaet for avbildningen. Samtidig vil det åpenbart være et krav til navngivelse av arkitekten ved avbildning av bygg der arkitekturen eller de estetiske elementene ved bygget er hovedformålet med avbildningen.

«God skikk»-kravet i loven er en rettslig standard, som vil variere med tiden og i forhold til ulike typer åndsverk. Dette innebærer at arkitekten gjennom praksis kan bidra til å sette standarden, blant annet ved gjennomgående å kreve navngivelse i forbindelse med omtale. Mediebransjen synes å ha fått et litt mer bevisst forhold til navngivelse av arkitektfirma de seneste årene. Årsaken til dette er trolig at arkitektene selv og bransjeorganisasjonene har vært flinke til å påpeke overtredelser av navngivelsesretten overfor media.

 

Norsk rettspraksis er svært sparsommelig når det gjelder kravet til navngivelse. Oslo byrett kom i 1981 til at en skulptør skulle tilkjennes en erstatning på kr. 500,- etter at hun ikke ble navngitt ved bruk av en skulptur i en smykkereklame. Selv om reglene for avbildning av skulpturer er undergitt strengere rammer enn byggverk, viser dommen at det skal mye til og er lite innbringende å prøve slike saker i rettssystemet

 

- 2013 -