Projektering- og rådgivningsfeil

Prosjekteringsfeil kan medføre store kostnader til endringsarbeider, tilpasninger og opprettinger i et byggeprosjekt. Dette kan igjen medføre betydelig erstatningsansvar for den prosjekterende. Årsakene til feilene kan blant annet være manglende kvalitetssikring, kontroll eller faglig dyktighet.

For enhver arkitekt vil det selvsagt være et mål å gjennomføre oppdrag uten feil. Hvilke interne rutiner og KS-systemer som er nødvendig for å unngå feil, vil variere i ulike bedrifter og prosjekter. I denne artikkelen vil det redegjøres for hva som utgjør prosjekterings- og rådgivningsfeil i Norsk Standard og hvilke konsekvenser feilene kan få.

 

  1. Reguleringen i Norsk Standard

 

Bestemmelsene om prosjekterings- og rådgivningsfeil følger av hhv. NS 8401 punkt 13 og NS 8402 punkt 10. Reglene er identiske med unntak av reklamasjonsreglene. Dette vil det redegjøres for i artikkelens punkt 4.

 

  1. Uaktsomt avvik fra kontrakten

Begrepene prosjekterings- rådgivningsfeil i standardene avviker kanskje noe fra det folk flest legger i ordene. Etter standardene foreligger prosjekterings- og rådgivningsfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Det er presisert i begge standardene at oppdragsgivers godkjennelse av forslag eller prosjekteringsmateriale ikke fritar arkitekten for ansvar.

 

Det er altså to vilkår som begge må være oppfylt for at det skal foreligge en prosjekterings- eller rådgivningsfeil iht. standardavtalene:

  • At oppdraget ikke er uført i samsvar med kontrakten og
  • At dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er oppfylt.

 

  1. Avvik fra kontrakten

 

Det første vilkåret innebærer at det er prosjektert på en slik måte at man ikke oppnår den funksjon som er beskrevet eller som må

anses forutsatt i kontrakten, herunder at prosjekteringen er i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og offentlige vedtak. Eksempler
på prosjekteringsfeil kan være fare for lekkasje pga at det er valgt en uheldig byggeløsning eller feil materialvalg.

 

  1. Arkitekten må ha handlet uaktsomt / klanderverdig

Det andre vilkåret innebærer at det i tillegg må foreligge uaktsomhet fra arkitektens side. Arkitekten som profesjonell, bedømmes etter en streng og objektiv aktsomhetsnorm. Dette innebærer at arkitektens handlinger vurderes ut i fra det kunnskapsnivået og den aktpågivenheten som kan forventes av en prosjekterende som påtar seg denne type oppdrag. Påtar arkitekten seg prosjekteringsoppdrag han ikke har faglig forutsetninger for, vil dette ofte i seg selv anses som uaktsomt. Arkitekten vil imidlertid ikke komme i ansvar om det velges løsninger som på prosjekteringstidspunktet er akseptert i bransjen, men som i ettertid viser seg å være uheldige. 

 

Arkitekten har fullt ansvar for prosjekteringsfeil som er gjort av hans ansatte eller underrådgivere.

 

  1. Retting av feil og erstatningsansvar

Oppdragsgiver kan kreve at arkitekten retter prosjekteringsfeilen for egen regning, hvis dette kan gjøres uten urimelig kostnad eller ulempe for arkitekten. Hva som anses som urimelig kostnad eller ulempe må vurderes opp mot oppdragsgivers behov for å få rettet feilen og hvor grov prosjekteringsfeil det er snakk om.

 

Det kan tenkes å foreligge uheldig prosjekteringsfeil som gjør det tvingende nødvendig med omprosjektering, uten at det foreligger en «prosjekteringsfeil» iht. standarden. I slike tilfeller kan ikke oppdragsgiver kreve retting, men må gi en endringsordre eller få en annen til å utføre omprosjekteringen.

 

Oppdragsgiver kan også kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeilen. Hva som anses påregnelig må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Tapte leie- og næringsinntekter pga forsinkelse vil f. eks i mange prosjekter være påregnelig.

Erstatningsbegrensningene er iht. standardavtalene 150 ganger folketrygdens grunnbeløp (ca 12 millioner kroner) for ansvar som er omfattet av forsikringsdekningen. Erstatningsansvar som faller utenfor forsikringsdekningen er iht. standardene 60 ganger grunnbeløpet.

 

  1. Forskjellen mellom forsinkelse og prosjekteringsfeil

Om et forhold anses som forsinkelse eller som en prosjekteringsfeil kan ha svært ulike konsekvenser for arkitekten.

 

Ansvarsbegrensningen nevnt i artikkelens punkt 3 gjelder ikke ved forsinkelse. I tillegg dekker heller ikke de fleste arkitekt-/konsulent-forsikringer ansvar ved forsinkelse, men kun prosjekteringsfeil.

 

Prosjekteringsfeil knytter seg til kvaliteten på arbeidet som er utført. I utgangspunktet vil det foreligge forsinkelse dersom deler av oppdraget overhodet ikke er utført. Vanskelige grensetilfeller kan oppstå der deler av oppdraget er ufullstendig utført eller svært mangelfullt utført.

 

  1. Reklamasjon

Etter NS 8402 må oppdragsgiver varsle arkitekten om prosjekteringsfeilen «innen rimelig tid etter at han har eller burde ha oppdaget feilen». Varslingen må også skje innen 5 år fra oppdraget er avsluttet. Varsles det ikke innen fristene tapes retten til å påberope feilen.

 

Den samme reklamasjonsregelen gjelder etter NS 8401, men for feil som oppdragsgiver blir kjent med under utførelse av oppdraget og før overtakelse er reklamasjonsfristen «uten ugrunnet opphold». Denne fristen er kortere enn «innen rimelig tid»-fristen. Oppdragsgiver må således reklamere i løpet av få dager etter av krav i utgangspunktet reguleres av foreldelsesloven.

 

- 2013 -