Varslingene i NS 8401 og 8402

NS 8401 og NS 8402 inneholder en rekke ulike varslingsbestemmelser. Varslingsfristene er i mange tilfeller svært korte og konsekvensene ved fristoversittelse kan gi store økonomiske konsekvenser. I denne artikkelen vil det redegjøres for disse reglene på generelt plan. Redegjørelsen gjelder for både NS 8401 og NS 8402, dersom annet ikke er presisert.

 

  1. «Tommelfingerregel»

Varslingsbestemmelsene i standardene kan ha ulikt fristutgangspunkt, lengde, krav til innhold i varselet og konsekvens ved oversittelse. Det kan være vanskelig å holde oversikt over alle varslingsreglene i standardene, og vurderingene av disse forholdene kan være gjenstand for kompliserte juridiske problemstillinger. Reglene har imidlertid så mange likhetstrekk at følgende «tommelfingerregel» kan være nyttig:

Arkitekten må straks varsle oppdragsgiver skriftlig om alle forhold som kan tenkes å ha betydning for oppdragsgiver, herunder forhold som kan ha vederlagskonsekvens, fremdriftskonsekvens, behov for medvirkning fra oppdragsgiver eller endringer av oppdraget. Arkitekten må også straks varsle oppdragsgiver skriftlig dersom han er uenig i krav, innsigelser etc. som oppdragsgiver fremsetter.

Varsler arkitekten for sent eller unnlater å varsle risikerer han erstatningskrav fra oppdragsgiver, tap av ellers rettmessig tilleggsvederlag eller fristforlengelse.

 

  1. Skriftlighet

Varsling og andre meldinger som gis etter kontrakten skal sendes skriftlig til den som er avtalt å være partenes representant. Varsel som er inntatt i møtereferat eller protokoll anses som skriftlig varsel. For å unngå usikkerhet om elektronisk kommunikasjon anses som skriftlig i avtaleforholdet, bør partene presisere dette i avtaleformularet.

 

  1. Fristens lengde – «uten ugrunnet opphold»

Gjennomgående for varslingsreglene er at fristen er meget kort. I flere av bestemmelsene er fristen «uten ugrunnet opphold» fra forholdet burde vært oppdaget. ”Uten ugrunnet opphold” betyr at det kun er grunnede opphold som aksepteres. Noen dager med postgang (dersom varselet ikke sendes som e-post), konferering i prosjektorganisasjonen, vurderinger, etc. anses som grunnede. Det tilsier at det kan forventes at varsel sendes innen 2-5 arbeidsdager.

Fristens lengde er imidlertid relativ. Det finnes ikke mange eksempler fra rettspraksis på at det er varslet for sent, dersom det er varslet innen et par uker. Men hvis partene har behov for rask avklaring, kan krav eller innsigelser tapes etter kun noen få dager. Oppdager arkitekten for eksempel underveis i byggeprosjektet at det foreligger feilprosjektering eller behov for omprosjektering, vil varslingsfristen være meget kort.

Enkelte av reglene angir fristen til «innen rimelig tid». I likhet med «uten ugrunnet opphold»-fristen, er også denne fristen relativ, men er noe romsligere. Den klare anbefalingen er at det uansett varsles så raskt man har mulighet.

 

  1. Konsekvens ved oversittelse av fristen

Konsekvensen ved oversittelse av fristen kan være meget alvorlig. For mange av varslingsreglene fremgår det at for sen varsling medfører at kravet eller innsigelsen går tapt.

Som eksempel på dette vises til NS 8401 punkt 11.1.5:

Vil den prosjekterende kreve fristforlengelse eller tilleggsvederlag, skal han varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold. […] Ved unnlatt eller for sen varsling har den prosjekterende bare krav på slik fristforlengelse og tilleggsvederlag som oppdragsgiveren måtte forstå at forholdet ville medføre.

 

  1. «Kontringsplikten»

En varslingsregel som ikke følger direkte av NS 8401 og NS 8402 men som likevel må anses å gjelde i kontraktsforholdet, er den såkalte «kontringsplikten». Denne plikten innebærer at en part må varsle den andre parten dersom han mener det er varslet om et forhold for sent. Varselet bør være skriftlig og kan for eksempel utformes slik:

Oppdragsgivers varsel nr x av [dato] anses ikke fremsatt rettidig. Vi vil derfor forbeholde oss retten til å avvise varselet/svaret som for sent fremsatt (prekludert). Kravet om preklusjon fastholdes selv om partene går inn i forhandlinger om en løsning, med mindre partene oppnår enighet.

 

Konsekvensen av at det ikke «kontres» er at varselet/kravet som i utgangspunktet er for sent fremsatt anses rettidig.

 

- 2014 -