Utdeling fra en stiftelse til oppretter – noen betraktninger basert på gjeldende regelverk og forslag til ny stiftelseslov

Artikkelen vil fokusere på utfordringene som oppstår når typisk oppretter er en veldedig stiftelse eller forening med samme formål som er overlappende med stiftelsens formål. Det vil således bli avgrenset mot typiske «familiestiftelser».
  1. Bakgrunn:

Artikkelen vil fokusere på utfordringene som oppstår når typisk oppretter er en veldedig stiftelse eller forening med samme formål som er overlappende med stiftelsens formål. Det vil således bli avgrenset mot typiske «familiestiftelser».

 

La oss si at en veldedig stiftelse driver innsamling/virksomhet i mange forskjellige land. De opererer med hovedkontor i for eksempel Paris, men ønsker å sette opp en stiftelse i Norge som kan bidra til å fremme sitt formål. I realiteten vil denne stiftelsessammensetningen operere som et konsern. Problemet som oppstår, og som skal drøftes i den videre fremstilling, gjelder forflytting av kapital mellom datterstiftelsene og oppretteren. Oppretter kan gi utdelinger til datterstiftelsene, og datterstiftelsene kan gi utdelinger til hverandre, men for utdeling fra datterstiftelse til morstiftelsen er det satt strenge skranker i loven.

 

Som illustrasjon kan man se for seg at en ideell organisasjon, som for eksempel Leger Uten Grenser, oppretter stiftelser på tvers av landegrenser med samme veldedige formål. Forutsatt at oppretter og den nasjonale stiftelsen har samme formål, vil likevel en utdeling fra stiftelsen til oppretter som hovedregel være ulovlig. Er dette en rimelig ordning? Og vil forslaget til ny lov endre på rettstilstanden?

 

  1. Rettslig utgangspunkt

Det foreligger i dag et generelt forbud mot å foreta utdeling til nærstående, jfr. stiftelsesloven § 19 andre ledd, først punktum:

 

«Det kan ikke foretas utdelinger til oppretteren, til oppretterens nærstående etter § 5 bokstav a, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd. Hvis det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre unntak fra første punktum.»

 

Hovedregelen er følgelig at det ikke er adgang til å foreta utdeling fra en stiftelse til oppretter. Bestemmelsen har sin bakgrunn i selvstendighetskravet og behovet for å markere at det å opprette en stiftelse skal ha en realitet for oppretteren.

 

Det foreligger unntak fra hovedregelen i stiftelsesloven § 19 andre ledd, annet punktum (se sitat ovenfor). Denne bestemmelsen har blitt praktisert strengt, og har kun vært anvendt dersom det foreligger en konkret sak. Den har ikke vært anvendt for fremtidige vedtak.

 

  1. Utdeling fra en stiftelse til en annen stiftelse som har samme oppretter?

Dette oppsettet ligner en «konsernmodell» i aksjeselskapsrettslig sammenheng. Stiftelsestilsynet har imidlertid lagt til grunn at utdeling mellom to «søsterstiftelser» ikke innebærer brudd på utdelingsforbudet:

 

«Stiftelsestilsynet kan ikke se at utdeling fra en stiftelse til en annen, med samme oppretter, skal kunne medføre et brudd på stiftelsesloven § 19. Forbudet er først og fremst ment å gjelde der oppretter for eksempel har eierinteresser i et selskap som stiftelsen ønsker å dele ut til. En stiftelse har ingen eiere i vanlig forstand, den eies av formålet.»

 

Det foreligger således en mulighet til å «organisere» seg bort fra utdelingsforbudet. Formålet som beskrevet i begrunnelsen kunne imidlertid like gjerne blitt anvendt når oppretter av en stiftelse også er en stiftelse.

 

  1. Vil forslag til ny stiftelseslov endre på eksisterende rettstilstand?

I henhold forslag til ny lov skal regelen om at utdelingene skal være i samsvar med stiftelsens formål videreføres. I det følgende forutsettes det at en utdeling til oppretteren som også er en stiftelse, er i samsvar med stiftelsens formål.

 

Forslag til ny lovtekst (§ 59) lyder som følger:

 

§ 59. Forbud mot utdelinger til oppretteren mv.

 

Det kan ikke foretas utdelinger til:

 

  1. oppretteren eller til oppretterens nærstående etter § 5 bokstav a,
  2. den som har skutt inn grunnkapital i stiftelsen eller til dennes nærstående etter § 5 bokstav a,
  3. selskap der noen som nevnt i bokstavene a eller b hver for seg eller til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 6 andre ledd.

 

Dersom det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre unntak fra første ledd. Slikt unntak kan gjøres for en enkelt utdeling eller for framtidige utdelinger til en bestemt angitt mottaker. Stiftelsestilsynet kan sette nærmere vilkår for unntak etter første punktum, så som om mottakerens bruk av de mottatte midlene.

 

Bestemmelsen viderefører utdelingsforbud i gjeldende lov § 19 andre ledd, likevel slik at det er foretatt enkelte endringer som omtales nærmere nedenfor. Første ledd bokstav a og bokstav c viderefører forbudet mot utdeling til oppretterens nærstående etter utkastet § 5 bokstav a, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i utkastet § 6. Som nevnt over skal ikke dette stå i veien for utdeling mellom søsterstiftelser.

 

Stiftelsestilsynets dispensasjonshjemmel videreføres, men med enkelte endringer.

I samsvar med bestemmelsen i gjeldende lov er dispensasjonshjemmelen begrenset til der hvor det foreligger særlige grunner. I forarbeidene til den gjeldende loven er det forutsatt at bestemmelsen skal være en snever unntaksregel, se NOU 1998: 7 Om stiftelser kapittel 18 spesialmotiver til utkastet § 3-9 som er gjengitt i Ot.prp. nr. 15 (2000–2001) kapittel 15 i spesialmerknadene til § 19. Med grunnlag i dette har Stiftelsestilsynet i praksis vært noe forsiktig med å bruke unntakshjemmelen.

 

Utvalget ser ikke bort fra at det kan ha vært saker der det er nektet dispensasjon i tilfeller der utdelingen, selv om den rammes av forbudets ordlyd, likevel framstår som fullt ut lojal overfor selvstendighetskriteriet og stiftelsens formål. Utvalget viser i denne forbindelse til det som er sagt om bruken av dispensasjonshjemmelen i NOU 1998: 7 Om stiftelser kapittel 18 spesialmotiver til utkastet § 3-9 som er gjengitt i Ot.prp. nr. 15 (2000–2001) Om lov om stiftelser kapittel 15 i spesialmerknadene til § 19 der utvalget etter å ha pekt på at dispensasjonshjemmelen er ment som en snever unntaksregel, uttaler:

 

«Dette er ment som en snever unntaksregel. Formålet er å unngå at ideelle organisasjoner o.l. som, eventuelt sammen med andre slike organisasjoner, oppretter en stiftelse til et formål som organisasjonen ivaretar, skal være forhindret fra å motta utdelinger fra stiftelsen. Et annet tilfelle som kan omfattes er f eks hvor en person har avgitt formuesverdi til en stiftelse som har til formål å legge forholdene til rette for personer med en bestemt sykdom, og hvor denne senere får samme sykdom. I disse tilfellene er det ikke en så nær identifikasjon mellom oppretteren og formålet som hovedregelen ellers tilsikter å motvirke følgene av.»

 

Dette utvalget vil særlig understreke det som her er sagt om tilfeller der det ikke er «så nær identifikasjon mellom oppretteren og formålet som hovedregelen ellers tilsier å motvirke følgene av», og mener dette bør tillegges vekt ved vurderingen av om en dispensasjonssøknad skal etterkommes. Utvalget peker på den muligheten Stiftelsestilsynet er gitt i utkastet andre ledd tredje punktum til å sette nærmere vilkår for en dispensasjon. Med grunnlag i denne bestemmelsen kan Stiftelsestilsynet sikre seg at en dispensasjon ikke brukes til illojal omgåelse av formålet med hovedregelen, men sikre seg at den utdelingen dispensasjonen gjelder brukes til et nærmere angitt formål som er lojalt mot stiftelsens selvstendighet og formål.

 

Den gjeldende dispensasjonshjemmelen er forstått slik at det bare kan gis dispensasjon for enkeltstående, konkrete utdelinger. Dette ivaretar ofte ikke den forutberegneligheten de aktuelle stiftelsene trenger, og begrenser derfor den praktiske betydningen av et dispensasjonsvedtak. Utvalget foreslår på denne bakgrunn i andre ledd andre punktum at en dispensasjon også kan gjelde for fremtidige utdelinger til en bestemt angitt mottaker. Dette betyr at et dispensasjonsvedtak kan gi stiftelsen den nødvendige forutberegnelighet for fremtidige utdelinger, og kan legge opp en plan for dette uten at det skal være nødvendig å sende inn en ny søknad for hver enkelt utdeling.

 

På denne bakgrunn skal det bli interessant å se hvordan dispensasjonsadgangen vil bli praktisert når den nye stiftelsesloven trer i kraft.

 

 

                - Mars 2017 -